HISTORIKK

 

Glærum kalksteingruve ligger på nordsiden av Surnadalsfjorden går i retning praktisk talt øst-vest, og er en fortsettelse av Halsafjorden. Mesteparten av Surnadalsområdet hører i geologisk henseende til Trondheimsfeltets bergarter med sterkt foldet kambrosilurisk skifer. Surnadalsområdet er en utløper fra Trondheimsfeltet, og Surnadalsynklinalen er et velkjent geologisk begrep. 1.jpg (29055 byte)
Innen grønnskiferen i Surnadal finnes flere parallelle kalksteinganger, særlig viktig er den som går fra Årnes lengst vest i Surnadalsfjorden og opp i Rindalen. Mektigheten varierer fra 0 og opp til 40 m, og mer. Kalksteinen er og påvist til nivå - 100z (meter under havnivå) ved diamantboring. Det er den del av kalkgangen som ligger langs Surnadalsfjorden som i dag er av produksjonsmessig interesse. Fallet på kalkgangen varierer fra 40 grader til 70 grader mot sør.
Kalksteinen i Surnadal har nok vært kjent og brukt i Surnadal i alle fall lokalt i lang tid. Gamle navn som f.eks. Limosen på  Sjøflot vitner om dette, samt rester etter flere eldre små kalkovner. Omkring århundreskiftet tok industriens folk til med å sikre seg kalksteinforekomster i Surnadal. Noen undersøkelsesdrifter var det på slutten av 1. verdenskrig, men drift kom først i gang i 1927.
2.jpg (87867 byte)Så og si all kalkstein tas ut ved underjordsdrift. Noe som jo fordyrer produksjonsprisen. Det har vært tre gruver i gang på denne kalksteingangen. Lengst vest ligger Årnes Kalksteinsgruve, som tilhørte Electric Furnace Products co., Ltd., Sauda, den er nå nedlagt.
Lenger øst ligger Sjøflot Kalksteingruve, som sist var eid av Årdal og Sunndal Verk. Den er også nedlagt.
Lengst øst ligger så Glærum Kalksteingruve, som er i drift. Fram til 2002 var gruven eid av de ansatte, etter en overtakelse i 1991 fra Hydro Aluminium som da eide gruven. I 2002 ble gruven kjøpt opp av det Belgiske selskapet Lhoist. I desember 2009 kjøpte Norock & Co AS gruven og driver denne i dag.

 

Kalksteinen i Surnadal hører til noe av det beste vi har her i landet og en gjennomsnittsanalyse viser følgende verdier:
_________________________________________________________

Uløst ..................................................................................   0,50 % Fe2O3................................................................................   0,06 % Al2O3.................................................................................   0,25 % MgCO3...............................................................................  1,10 % CaCO3............................................................................... 98,09 %

__________________________________________________________

I alt.................................................................................... 100,00 %

__________________________________________________________

  3.jpg (182607 byte)4.jpg (107310 byte)
Da tyskerne under okkupasjonen ved årsskiftet 1940/41 skulle ta til med utbyggingen av sin aluminiumsproduksjon i Norge, fikk de et stort behov for kalkstein til den planlagte framstilling av Al-oksyd. De gruver og brudd som da var i gang var for små til en så stor produksjon, og det ble besluttet at Nordag selv skulle gå i gang med eget brudd eller gruve. Valget falt på Glærum i Surnadal. De første planene gikk ut på en årsproduksjon på 1,2 mill. tonn, men ble senere redusert til 500 000 årstonn av metallurgisk kalkstein. Anlegget kom på 16 mill. kroner og var nesten ferdig da krigen sluttet. Det er siden bygget om en del og utvidet både i 1957, 1970 og 1972.
Salget har foregått og foregår til karbidfabrikkene, smelteverkene og bygningsindustrien som korning og filler, og i de siste årene en sterk økning til jordbruksformål.
Forekomsten er løst ved to hovedstoller på nivåene 10z og 86z(meter over havet). I de første årene ble det også drevet dagbrudd, men dette er forlatt for ikke å ødelegge terrenget mer enn strengt nødvendig og for å unngå flomvann.
5.jpg (231952 byte)
Fram til 1987 har en funnet at magasinbryting har vært den metode som egnet seg best. For ikke å forurense kalksteinen med skifer fra heng og ligg, settes det igjen 1 m kalkstein på heng og ½ m på ligg. Bolting forekom både på heng og ligg, særlig ved flatt fall. En faringsort betjener to magasiner.
7.jpg (207861 byte)Uttapping foregikk fra maskinbenker i 6 og 8 tonns Granbyvogner, som tippet automatisk i gruvesilo på  nivå 86z, hvor det vesentlige av driften foregår i dag. Akkumulatorlokomotiv bruktes som trekkraft.
Magasinene er ca 75 meter lange og ca 80 meter høye. Det ble satt igjen regelmessige mønstre av bergfester for å holde hengen oppe. Maskinbenkene ble bygget med 15 meter senteravstand og var pressluftbetjent.
Siden 1987 har produksjonen foregått med konvensjonell tunneldrift, med moderne tunnelrigger. Transporten foregår nå med dumpere og opplasting skjer med hjullaster.
For mer informasjon om dagens drift se produksjon.
6.jpg (172967 byte)
Knuseri og produksjonssiloer for det gamle anlegget, ligger alle under jord og bruker hele høyden mellom nivå 10z og 86z.
 I 1972 Ble det bygget et nytt finfraksjoneringsanlegg ute i dagen for produksjon av finfraksjoner til bygningsindustrien samt til jordbruksformål. Her finnes fem siloer, hver på 500 tonn for fraksjonene 0-1 mm, 1-3 mm, 3-8 mm og 8-16 mm.
8.jpg (209156 byte)Det vesentligste av det ferdige produkt skipes fra egen 60 meter lang kai, med dyptgående 8 meter. Jordbrukskalk skipes pr. lastebil til distrikter i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og nordre del av Hedmark fylke.
I 50-årene var vel 100 mann engasjert i de tre gruvene. I dag er altså bare Glærum i drift, med 3 fast ansatte.

 

produkter   produksjon   historie   kontakt oss